I januar ble Jon Erik tildelt både skrivestøtte og dramaturg hos
Dramatikkens Hus til utviklingen av sceneteksten SAMMEN, HVER FOR OSS.
SAMMEN, HVER FOR OSS er en historie om to individer. To mennesker på hver sin planet. I hvert fall rent mentalt. De har begge mistet noen, men er ikke på samme stadium i sorgprosessen. Samtalen som oppstår bærer preg av misforståelser og et desperat forsøk på å få den andre til å forstå. I små drypp blir vi mer kjent med de to, hva de har opplevd, og hvem de er og kan bli – for hverandre.
Sorg treffer oss alle så ulikt. En og samme hendelse kan oppleves ulikt, og trigge så ulike ting i hver og en av oss. Sorgen blir ofte omtalt som en prosess, og blir gjerne presentert med ulike stadier. Skillet mellom de ulike stadiene kan være ganske store, og gjøre den som står i det nesten ugjenkjennelig i overgangen mellom dem. Sorgen treffer oss alle så ulikt. Og prosessen som følger er aldri lik. Når to mennesker opplever det samme vil sjelden, eller aldri, prosessene ta høyde for hverandre, og de ulike mentale tilstander kan føre til misforståelser og konflikter.
Sammen, hver for oss tar for seg en slik sorgprosess. To mennesker i hver sin prosess etter et tap. To mennesker i hvert sitt stadium av den prosessen. Dialogen som utspiller seg er ubehagelig, haltende og tidvis brutal. De evner ikke å forstå den andre. Ikke helt. Og de har svært så ulike behov. Gradvis beveger de seg mot sitt neste stadium i sorgprosessen, men til ingen nytte. De er stadig i hvert sitt stadium, og er ennå ikke i stand til å møtes i sorgen de bærer på. Sceneteksten vil ikke prøve å gi noen fasit på rett eller galt, men heller åpne et vindu inn i to menneskers skjebner. To mennesker som takler det de står ovenfor på ulikt sett, noe som igjen åpner for å treffe et større publikum hva gjelder opplevelsen av gjenkjennelse. Det er ønskelig at dette innblikket vil bidra til en refleksjon over en selv og eget liv, hvordan man takler det man møter, kanskje spesielt i krisetilstand, men like fullt også en refleksjon over andres liv og hva de rundt oss kan stå i. For uansett hvor mye empati eller sympati vi føler, vil man aldri helt og fullt kunne vite hvordan andre opplever det de står i. Selv når situasjonen for deg og den andre er tilnærmet lik.
Dramatikkens hus har det nasjonale ansvaret for utvikling av ny norsk og samisk dramatikk og er fagfeltets utviklingsarena og prøverom. Videre skal de utvikle kunstnerskap, bidra til å løfte kvaliteten på nyskrevet norsk dramatikk og arbeide for at tekstene blir produsert og finner et større publikum. Utover midler til selve skrivingen fikk Jon Erik tildelt tid med dramaturg Wael Jaohar. Sammen har de gått grundig gjennom teksten i flere omganger, mens Jon Erik har bearbeidet underveis.